Pakeisti
kalbą
Play audiofileda
Bier og biavl
2
Bier og birøkt

Carl-Gustav Hardonk Nissen

Išversta į norvegų Bokmål iš Heidi Lønne Grønseth
3
4

Mennesket har altid elsket biernes honning. Et 8000 år gammelt hulemaleri fra Spanien viser et menneske, der tager honning direkte fra en bikube.


Play audiofile

Menneskene har alltid elsket bienes honning. Et 8000 år gammelt hulemaleri fra Spania viser et menneske som henter honning rett fra en bikube.

5
6

I middelalderen brugte man honning som et sødemiddel, da man ikke havde adgang til sukker, som vi har i dag. Man kan sagtens bruge honning i stedet for sukker i f.eks. bagværk.


Play audiofile

I middelalderen brukte man honning som søtningsmiddel, siden man ikke hadde tilgang til sukker som i dag. Det går helt fint å bruke honning i stedet for sukker, for eksempel når man baker.

7
8

Man kan holde bier på mange forskellige måder. Biernes huse kalder man for bistader. I det fri bor bierne i bikuber, de selv laver i hule træstammer eller lignende.


Play audiofile

Man kan røkte bier på mange forskjellige måter. Bienes hus kaller vi bikuber. Ute i det fri bor biene gjerne i hule trestammer eller lignende.

9
10

Bierne bygger altid i sekskanter (hexagon). Derfor har biavleren sat tynde vokstavler i  bistadet, som bierne bygger videre på. Når bierne har bygget pladen op til den rigtige tykkelse, kan den bruges til yngel, pollen eller honning. De hvide prikker i midten af cellen er et æg, dronningen har lagt.


Play audiofile

Biene bygger alltid i sekskanter (heksagon). Derfor setter birøkteren tynne vokstavler i bikuben, som biene kan bygge videre på. Når biene har bygget opp platen til riktig tykkelse, kan den brukes til yngel, pollen eller honning. De hvite prikkene i midten av cellen er egg som dronningen har lagt.

11
12

Midt på sommeren, når der er flest bier, kan et stade indeholde op mod 60.000 bier. Bistadet indeholder tre forskellige typer af bier: Dronning, droner og arbejderbier. Dronningen er den største bi.


Play audiofile

Det er flest bier midt på sommeren, og da kan en bikube inneholde opp mot 60 000 bier. Bikuben inneholder tre forskjellige typer bier: Dronning, droner og arbeidere. Dronningen er den største bien.

13
14

Der er kun én dronning i et bistade. Hun lægger kun æg. Droner er der kun få af. De skal parre sig med dronninger fra andre bistader for at sprede stadets gener. De fleste bier er arbejderbier. De opfostrer yngel, henter pollen og nektar og lave det til honning. Dronningen bestemmer biernes køn.


Play audiofile

Det er kun én dronning i en bikube. Hun legger bare egg. Droner er det bare noen få av. De kan parre seg med dronninger fra andre bikuber for å spre kubens gener. De fleste bier er arbeidsbier. De fostrer yngelen, og henter pollen og nektar som de lager honningen av. Dronningen bestemmer bienes kjønn.

15
16

Biavleren arbejder med bierne fra foråret til efteråret. Biavleren kigger bl.a. efter, om bierne har “pollenbukser” på. “Pollenbukser” kalder man de små kugler af blomsterstøv, som bierne har samlet på bagbenene.


Play audiofile

Birøkteren arbeider med biene fra vår til høst. Birøkteren sjekker blant annet om biene har “pollenkurver” på. “Pollenkurver” er kallenavnet på de små kulene av blomsterstøv som biene samler på bakbeina.

17
18

Bier besøger mange blomster på én flyvetur. Hver gang en bi besøger en blomst, får den lidt blomsterstøv på kroppen, som den tager med til en anden blomst. Dette kaldes bestøvning. Dette er meget vigtigt for planterne.


Play audiofile

Biene er innom mange blomster på én flytur. Hver gang en bie besøker en blomst, får den litt blomsterstøv på kroppen som den tar med til en annen blomst. Dette kalles bestøving og er veldig viktig for plantene.

19
20

I starten af sommeren begynder bierne at indsamle honning til vinterforråd. Biavleren kigger til bierne ca. en gang om ugen for at se, om bierne har det godt.


Play audiofile

På begynnelsen av sommeren begynner biene å samle honning til vinterforråd. Birøkteren ser til biene omtrent en gang i uken for å se om biene har det bra.

21
22

Biavleren kigger ofte på, om der er plads nok. Bliver pladsen for trang, laver bierne en dronning ekstra. Halvdelen vil så forlade bistadet og sætte sig i et træ eller i en busk. Det hedder, at de “sværmer”. Ingen ejer en sværm, så den må alle tage med hjem og og putte i et tomt bistade.


Play audiofile

Birøkteren sjekker ofte om biene har nok plass. Blir det for liten plass i kuben, lager biene en ekstra dronning. Den nye dronningen og halve biebestanden forlater deretter kuben og setter seg i et tre eller en busk. Vi sier da at biene “svermer”. Det er ingen som eier en bisverm, så hvem som helst kan ta den med seg hjem og sette den i en tom bikube.

23
24

Biavleren høster honning når ⅔ af tavlerne er forseglede med voks. Voksen fjernes og tavlerne slynges i en honningslynge. Honningen kommer i en spand, hvor den røres, til den er klar til at komme på glas.


Play audiofile

Birøkteren høster honningen når ⅔ av tavlene er forseglet med voks. Voksen fjernes, og tavlene slynges i en honningslynge. Honningen havner i et spann der den røres til den er klar til å puttes på glass.

25
26

De fleste bier dør i løbet af sommeren. Resten får en sukkermasse som erstatning for honningen om efteråret. Om vinteren passer bierne sig selv. De sidder i en klump, hvor temperaturen er 30-35℃. De bevæger sig meget langsomt for at spare på energien.


Play audiofile

De fleste biene dør i løpet av sommeren. Resten får en sukkermasse på høsten, som erstatning for honningen. Om vinteren passer biene seg selv. De sitter i en klump som holder en temperatur på 30-35℃. Biene beveger seg langsomt for å spare på energien.

27
28

De fleste høster honning to gange om året. Der findes mange typer honning: Rapshonning, blomsterhonning, lynghonning og mange flere.


Play audiofile

De fleste birøktere høster honning to ganger i året. Det finnes mange typer honning: Rapshonning, blomsterhonning, lynghonning og mange flere.

29
30

Hvis vi ikke havde bier, ville træer, blomster og bærbuske efterhånden uddø, og vi ville ikke kunne få den dejlige mad frugttræer giver. FNs verdensmål nummer 15 handler om at beskytte “Livet på land”.


Play audiofile

Uten bier ville trær, blomster og bærbusker dø ut, og vi ville miste den gode maten som vekstene gir oss. FNs bærekraftsmål nummer 15 handler om å beskytte “Liv på land”.

31
32

Derfor skal vi passe på bierne og sørge for, der findes rigeligt med blomster i naturen og ikke bruge plantegifte, som dræber bierne. Mange kan ikke se forskel på en hveps og en bi. Kan du?


Play audiofile

Derfor skal vi passe på biene, sørge for at det finnes rikelig med blomster i naturen og ikke bruke plantegift som dreper biene. Mange ser ikke forskjell på en veps og en bie. Gjør du?

33
Bier og biavl

Foto/ Myndir/ Asseq/ Valokuva/ Guvvieh/ Nuotraukos/ Photo:
S1: Pexels.com + globalgoals.org
S4: Jose Morella - es.wikiloc.com
S6: Taccuino Sanitatis - 14. årh. - commons.wikimedia.org
S8+10+12+20+24+26+28: Carl-Gustav Hardonk Nissen
S14: Franz Schmid - pixabay.com
S16: Pixnio.com
S18: Tim Hill - pixnio.com
S22: Berit Hardonk Nissen
S30: Globalgoals.org
S32: Ralph - Pixabay.com + David Hablützel - pexels.com
Forrige side Næste side
X